Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
pakter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
pakte
Betydning og bruk
person som leier gårdsbruk eller jordstykke
;
forpakter
Artikkelside
pakte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
leie gårdsbruk eller jordstykke
;
forpakte
(1)
Faste uttrykk
pakte bort
leie bort gårdsbruk eller jordstykke
Artikkelside
pakt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
, av
pacisci
‘slutte overenskomst’
Betydning og bruk
(formell) bindende avtale som er inngått mellom to eller flere parter, med gjensidige rettigheter og plikter
;
overenskomst
;
forbund
(1)
Eksempel
inngå en
pakt
med noen
;
signere en pakt
;
en pakt mellom Gud og menneskene
som etterledd i ord som
dåpspakt
forsvarspakt
ikkeangrepspakt
Faste uttrykk
i pakt med
i samsvar med
;
i harmoni med
;
på bølgelengde med
leve i pakt med naturen
;
oppfatninger som ikke er i pakt med tiden
Artikkelside