Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

pakter

substantiv hankjønn

Opphav

av pakte

Betydning og bruk

person som leier gårdsbruk eller jordstykke;

pakte

verb

Betydning og bruk

leie gårdsbruk eller jordstykke;

Faste uttrykk

  • pakte bort
    leie bort gårdsbruk eller jordstykke

pakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin , av pacisci ‘slutte overenskomst’

Betydning og bruk

(formell) bindende avtale som er inngått mellom to eller flere parter, med gjensidige rettigheter og plikter;
overenskomst;
Eksempel
  • inngå en pakt med noen;
  • signere en pakt;
  • en pakt mellom Gud og menneskene

Faste uttrykk

  • i pakt med
    i samsvar med;
    i harmoni med;
    på bølgelengde med
    • leve i pakt med naturen;
    • oppfatninger som ikke er i pakt med tiden