Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

overmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt yfirmaðr

Betydning og bruk

person som er bedre enn eller overlegen en annen i rikdom, mynde, styrke, evne eller lignende
Eksempel
  • møte sin overmann

overmanne

verb

Betydning og bruk

få kontroll over noen som gjør motstand;
overvinne
Eksempel
  • politiet overmannet tyven;
  • bli overmannet av tretthet

undermann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er underlegen i rang, makt eller lignende;
til forskjell fra overmann

nemesis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘vrede, guddommelig hevn’

Betydning og bruk

  1. rettferdig straff, særlig for overmot;
    skjebnens rettferdige gjengjeldelse
    Eksempel
    • det går en nemesis gjennom livet
  2. Eksempel
    • hun møter sin nemesis i kvartfinalen

overkvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som er en annen overlegen i noe;
jamfør overmann