Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

adjektiv

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

bedre, dyktigere eller lignende;
i særklasse;
suveren (2, 2)
Eksempel
- hun var dem helt overlegen i alt;
- en overlegen kunstner
klar (1, 7)
Eksempel
- en overlegen vinner
- brukt som adverb:
  seire overlegent
som har store tanker om seg selv;
storsnutet, hoven
Eksempel
- en overlegen fyr

substantiv hankjønn

trolig av engelsk male chauvinism

innstilling hos menn som går ut på at de er overlegne i forhold til kvinner

substantiv hankjønn

ideologi basert på utdaterte teorier om rase (, 2), som hevder at visse folkegrupper er fysisk og åndelig overlegne

substantiv hankjønn

fra engelsk

diskriminering av eller fiendtlig holdning til mennesker på grunn av deres hudfarge, etnisitet, religion eller kultur
menneskesyn, politikk eller ideologi som bygger på en oppfatning om at visse folkegrupper er overlegne;
jamfør rase (1, 2)

substantiv hankjønn eller hunkjønn

jente som er gullbarn
kvinnelig utøver som vinner konkurranse
Eksempel
- de norske gulljentene var overlegne på stafetten