Avansert søk

102 treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

overflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Oberfläche

Betydning og bruk

  1. flate som begrenser et legeme eller en masse;
    ytterflate, overflate
    Eksempel
    • kulas overflate;
    • havets overflate
  2. det utvendige, iøynefallende ved noe
    Eksempel
    • boka behandler bare overflaten av problemet;
    • overflaten var alt rolig

sjagreng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra tyrkisk saghri ‘rygg’, fordi skinnet opphavlig ble framstilt av ryggen på heste- og eselhuder

Betydning og bruk

skinn med ru overflate som blant annet brukes til bokbind

speilflate

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. overflate av et speil
  2. blank, glatt flate

speil

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spegill, gjennom lavtysk spegel; fra latin speculum

Betydning og bruk

  1. blank plate av metall eller glass (med belegg på baksiden) som reflekterer lysstråler og dermed gir bilder
    Eksempel
    • se seg i speilet;
    • henge opp et nytt speil
  2. blank, glatt overflate
  3. avgrenset overflate

Faste uttrykk

  • riset bak speilet
    trussel som en har i bakhånd

teksturere

verb

Betydning og bruk

  1. det å lage en mer følbar eller synlig form eller mønster på overflate
    Eksempel
    • han teksturerer håret sitt med et hårprodukt
  2. gi (særlig syntetiske) tekstilfibrer en krøllete eller krusete form, slik at en kan tilvirke tøyelig og varmt garn
    Eksempel
    • garnet er grovt teksturert

tekstur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin textura ‘vev’

Betydning og bruk

  1. måte som fibre, stoffer eller tråder er forbundet på
    Eksempel
    • teksturen på en bergart;
    • muskelfibrene i torsken har en fast tekstur;
    • en hudkrem med silkemyk tekstur
  2. synlig, og ofte følbart, mønster som strukturen i et materiale gir en overflate;
    Eksempel
    • teksturen i en slipt granittflate;
    • jeg liker teksturen på dette stoffet

tannflate

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

overflate på en tann

bouclé, boucle

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

bukleˊ

Opphav

fra fransk ‘krøllete’

Betydning og bruk

  1. vevd eller strikket stoff av bouclégarn som gir stoffet en ruglete overflate
  2. stoff med et dekke av garnløkker

hvit dverg

Betydning og bruk

i astronomi: stjerne (1) med svært varm overflate og liten radius;
Se: dverg

erogen sone

Betydning og bruk

del av kroppens overflate som gir seksuell lystfølelse ved berøring;
Se: erogen