Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

substantiv hankjønn

øverste del av armen fra skulderledd til albue;

til forskjell fra underarm

substantiv hunkjønn eller hankjønn

trolig fra lavtysk

del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
aksel (1
Eksempel
- slenge frakken over skuldrene;
- være bred over skuldrene;
- det falt en tung bør fra mine skuldre
del av klesplagg som dekker skuldrene
Eksempel
- jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom vei og grøft
- - veiskulder

få en kald skulder
møte lite forståelse
få klapp på skulderen
få ros
høye skuldre
det å være anspent og stresset
de har høye skuldre før opprykkskampen;
hun går med høye skuldre og er bekymret
lave skuldre
tilstand med avslappet holdning
ha en god dialog med lave skuldre;
han har lave skuldre i forhold til ordførervervet
se seg over skulderen
følge med på hva som skjer rundt en
senke skuldrene
slappe av
da eksamen var unnagjort, kunne studentene endelig senke skuldrene
stå skulder ved skulder
stå sammen;
være enige
trekke på skuldrene
vise likegyldighet

substantiv intetkjønn

spøkefull betegnelse for slapt, hengende parti på overarm hos kvinne

substantiv hankjønn

biˊseps

av latin bi- ‘to’ og -ceps, beslektet med caput ‘hode’

stor bøyemuskel i overarm og lår

i sammensetning

om øverste del;
i ord som overarm og overklasse
om bevegelse ovenfra og ned på, i retning av, videre enn og lignende;
i ord som overfalle, overrisle og overskride
om overordning;
i ord som overlærer og overmenneske
om høy grad;
i ord som overbegeistret
om for høy grad;
i ord som overbelaste og overforbruk

substantiv hankjønn

særlig i bestemt form entall: krok, vinkel mellom overarm og underarm når armen er bøyd