Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

nomade

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘person som lar feet gresse’

Betydning og bruk

person som hører til en folkegruppe som ikke har fast bosted, men flytter omkring med dyreflokken sin eller driver jakt
omflakkende person
Eksempel
- en digital nomade som flytter fra storby til storby

jurt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stort kuppelformet telt, brukt som bolig av nomader i Sentral-Asia

nomadisk

adjektiv

Betydning og bruk

som kjennetegner nomader
Eksempel
- reindriftssamene har hatt et nomadisk levevis
som er preget av en omflakkende levemåte
Eksempel
- de førte en nomadisk tilværelse i utenrikstjenesten

nomadefolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folkegruppe som er nomader

Eksempel

masaiene er et nomadefolk

beduin

substantiv hankjønn

Uttale

bedu-iˊn

Opphav

gjennom fransk; fra arabisk ‘ørkenboer’

Betydning og bruk

arabisktalende nomade i ørkenområder i Midtøsten

nomadeliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å leve som nomade (1)
omflakkende levevis
Eksempel
- diplomater som fører et rastløst nomadeliv

nomadisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilværelse som nomade (1)

Eksempel

overgangen fra et jakt- og fangstsamfunn til nomadisme