Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
81 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

nei 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av nei (2

Betydning og bruk

nektende svar;
Eksempel
  • svare nei;
  • vi kan ikke få mer enn et nei

Faste uttrykk

  • ikke ta et nei for et nei
    ikke godta et avslag
Artikkelside

nei 2

interjeksjon

Opphav

norrønt nei

Betydning og bruk

  1. brukt som uttrykk for at en nekter, avslår, avviser eller protesterer mot noe
    Eksempel
    • nei takk!
    • nei, det er ikke sant;
    • nei, det vil jeg ikke;
    • kommer du? – Nei
  2. brukt som innledning til en vending når en snakker, eller for å motsi noe som har gått forut
    Eksempel
    • nei, da var det bedre før i tiden;
    • nei, nå får det være nok!
  3. brukt i uttrykk for resignasjon
    Eksempel
    • nei nei, når det ikke nytter, så
  4. brukt i påminning
    Eksempel
    • nei, nå må vi gå
  5. brukt sist i en setning for å ta opp igjen en nekting:
    Eksempel
    • det stod ikke bra til, nei
  6. brukt i utrop og følelsesutbrudd
    Eksempel
    • nei så menn om jeg vil!
    • nei, så fin den var!
    • nei og nei, det var da trist!
Artikkelside

neie 1

verb

Opphav

norrønt hníga

Betydning og bruk

hilse ved å bøye knærne
Eksempel
  • damene neide for dronningen

Faste uttrykk

  • bukke og neie
    ta imot med ydmykhet
Artikkelside

neie 2

verb

Opphav

norrønt hneigja, kausativ til hníga; jamfør neie (1

Betydning og bruk

bøye spissen på en spiker eller lignende som er slått gjennom noe;
Eksempel
  • neie en spiker
Artikkelside

neie 3

verb

Opphav

av nederlandsk naaien, opprinnelig ‘sy sammen’

Betydning og bruk

feste midlertidig
Artikkelside

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr, egentlig ‘som går på tvers’

Betydning og bruk

  1. jamfør tverrstanse
    Eksempel
    • en tverr vending til venstre
  2. Eksempel
    • han sa tvert nei til forslaget
  3. Eksempel
    • være tverr og mutt
Artikkelside

visst

adverb

Opphav

nøytrum av viss (1

Betydning og bruk

  1. brukt trykksterkt: helt sikkert
    Eksempel
    • visst er det sant;
    • visst har det blitt fint der;
    • ja visst!
    • jo visst!
    • nei visst!
  2. brukt trykklett: sannsynligvis, trolig, visstnok
    Eksempel
    • det var visst i fjor;
    • det er visst sant
  3. brukt trykklett i ironiske uttalelser
    Eksempel
    • han mente visst at jeg var farlig
  4. brukt trykklett om noe en nettopp er blitt oppmerksom på
    Eksempel
    • det har visst begynt å regne;
    • det har jeg visst ikke tenkt på

Faste uttrykk

  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette
Artikkelside

blank

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakk

Betydning og bruk

  1. om himmel, luft o.l.: klar, lys
    Eksempel
    • en høy og blank himmel;
    • midt på blanke formiddagen
  2. glatt, skinnende
    Eksempel
    • blank buksebak;
    • blankt sølvtøy;
    • bli blank i øynene av glede
  3. om væske: ublandet, klar
    Eksempel
    • en flaske med blankt innhold
  4. som ikke er til å misforstå;
    Eksempel
    • blank løgn;
    • få blankt avslag;
    • si et blankt nei
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • sammen med tall: uten desimal
      • løpe 100-meteren på 10 blank
  5. om papir: som det ikke er skrevet noe på
    Eksempel
    • to stemmesedler var blanke;
    • legge inn en blank linje før nytt avsnitt
  6. uten kunnskaper
    Eksempel
    • hun er helt blank i geografi

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark uten påskrift, tegninger eller lignende
      • en notatblokk med blanke ark
    • i overført betydning: nye muligheter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    • stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
    • åpne og ærlige midler
      • kjempe med blanke våpen i retten
  • gi blanke i
    ikke bry seg
  • levere blankt
    levere en skriftlig oppgave ubesvart
  • stemme blankt
    levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
  • trekke blankt
    • dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
    • vise fiendtlig innstilling;
      angripe verbalt
Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr

Betydning og bruk

  1. som har stor masse;
    Eksempel
    • en tykk unge;
    • ha tykke fingre;
    • magen har blitt tykkere i det siste;
    • jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
  2. med stor tykkelse;
    med stort tverrmål
    Eksempel
    • isen er mange meter tykk;
    • huset har tykke vegger;
    • støvet lå i tykke lag;
    • lese en tykk bok;
    • smøre et tykt lag med smør;
    • ha tykke briller
  3. som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre;
    Eksempel
    • tykt hår;
    • gå inn i tykkeste skogen;
    • bo midt i tykke byen
  4. som er framstilt av grove og varme materialer
    Eksempel
    • ta på seg en tykk genser;
    • pakke med seg tykke sokker
  5. om væske: som renner sakte;
    Eksempel
    • tykk olje;
    • gjøre sausen tykkere
  6. om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom;
    Eksempel
    • tykk luft;
    • tykk røyk;
    • tåka var tykk som grøt
  7. om stemme: som skurrer eller låter urent
    Eksempel
    • være tykk i målet;
    • stemmen hans var tykk av gråt
  8. om talemål: utpreget, folkelig (2)
    Eksempel
    • prate en tykk dialekt;
    • ha en tykk aksent
  9. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • tjukk i huet
  • tjukke slekta
    hele den utvidede slekten
    • invitere tjukke slekta i bryllup;
    • få besøk av tjukkeste slekta
Artikkelside

tunga på vektskåla

Betydning og bruk

det som gjør utslaget; det som avgjør en sak;
Eksempel
  • han stemte nei og ble tunga på vekstskåla
Artikkelside