Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

muskett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk mousquet

Betydning og bruk

stort håndskytevåpen av grovt kaliber som ble brukt på 1500-, 1600- og 1700-tallet

muskedunder

substantiv hankjønn

muskedundre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk Muskedonner; fra fransk mousqueton ‘liten muskett’

Betydning og bruk

tung, grov børse (1 av eldre type

musketer

substantiv hankjønn

Uttale

musketeˊr

Opphav

fra fransk; jamfør muskett

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: fotsoldat (1) med muskett
  2. om eldre forhold: betegnelse for visse adelsmenn som tilhørte kongens kompanier i Frankrike