Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

gjennom fransk; fra gresk, av misein ‘hate’ og anthropos ‘menneske’

person som hater eller forakter mennesker;

menneskefiende, menneskehater;

substantiv hankjønn

av gresk anthropos ‘menneske’

person som arbeider for å bedre andre menneskers kår;

til forskjell fra misantrop

substantiv hankjønn

person som hater eller forakter mennesker;

substantiv hankjønn

person som hater eller forakter mennesker;