Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
meteorologi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘læren om det som er i lufta’
;
jamfør
-logi
Betydning og bruk
lære om atmosfæren, vær og klima
;
værvarsling
Artikkelside
vår
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vár
nøytrum
Betydning og bruk
i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
Eksempel
sen, tidlig
vår
;
om
våren
;
i fjor
vår
;
til
våren
;
lengte etter
våren
;
det gikk både vinter og
vår
–
svært lang tid ; se
vinter
(1)
i astronomi
: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C
Faste uttrykk
i vår/våres
våren en er inne i (eller som nylig har vært)
gutten fylte fem år i vår
;
vi skal til Italia nå i våres
Artikkelside
vinter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vetr
;
jamfør
dansk
vinter
Betydning og bruk
kaldeste og mørkeste tid av året
;
årstid mellom høst og vår (som i Norge i alle fall omfatter månedene desember, januar og februar)
Eksempel
milde vintre ved kysten
;
det ble en hard
vinter
;
midt på svarte
vinteren
;
bo i Syden om
vinteren
;
jeg vil være her
vinteren
over
;
det skjedde utpå
vinteren
brukt for å angi alder:
år
(2)
Eksempel
hun var 20 vintre gammel
i astronomi
: tid fra
vintersolverv
til
vårjevndøgn
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C
Faste uttrykk
både vinter og vår
svært lang tid
i vinter
vinteren en er inne i (eller som nylig har vært)
kong vinter
vinteren
kong vinter kommer med frost og minusgrader
Artikkelside
sommer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sumar
Betydning og bruk
lyseste og varmeste tid av året
;
årstid mellom vår og høst (som i Norge omfatter månedene juni, juli og august)
Eksempel
en
sommer
med mye regn
;
neste
sommer
skal vi til utlandet
;
det var sol og
sommer
;
huset skal stå ferdig til sommeren
brukt for å angi alder:
år
(2)
Eksempel
hun var 17 somre
i overført betydning
:
blomstringstid
(2)
Eksempel
stå midt i livets
sommer
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger høyere enn 10 °C
Faste uttrykk
i sommer
sommeren en er inne i (eller som nylig har vært)
sommer som vinter
hele året
hun sykler til butikken hver dag, sommer som vinter
Artikkelside
høst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
haust
Betydning og bruk
årstid mellom sommer og vinter (som oftest innbefatter månedene september, oktober og november)
Eksempel
det har ikke vært mange solskinnsdagene i
høst
;
i fjor høst
;
til høsten skal hun begynne å studere
;
neste høst reiser han til Australia
i meteorologi, i Norge: tidsrom når middeltemperaturen ligger mellom 10 °C og 0 °C
produkt av det som er sådd
eller
plantet
;
grøde
,
avling
(2)
Eksempel
en rik
høst
som etterledd ord som
frukthøst
eplehøst
i overført betydning
: resultat av en bestemt innsats
Eksempel
en rik høst av nye malerier
som etterledd i ord som
bokhøst
medaljehøst
Faste uttrykk
livets høst
alderdommen
Artikkelside
sommerdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dag om sommeren
Eksempel
en varm sommerdag
i meteorologi: dag med temperatur over 20 °C (i Norden)
Eksempel
i går opplevde vi årets første
sommerdag
;
vi hadde 16
sommerdager
i juli
i
bestemt form
entall
: 14. april (førkristen merkedag som ble regnet som første dag i det nordlige sommerhalvåret)
Artikkelside
opptrekk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
trekk
(
2
II)
Betydning og bruk
det å trekke noe opp
Eksempel
en gulvklokke med opptrekk
i meteorologi: karakteristisk skydannelse før nedbør
drahjelp
(1)
Eksempel
et godt opptrekk av lagkameratene
sted å dra opp båter på land
;
jamfør
slipp
(
2
II)
Eksempel
det ble bygget sluser og opptrekk
Artikkelside
luftmasse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i meteorologi: større, noenlunde ensartet mengde med luft
Eksempel
fuktige
luftmasser
Artikkelside
aerologi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
aerologiˊ
Opphav
av
aero-
og
-logi
Betydning og bruk
i meteorologi: læren om lufta, særlig om de høyere luftlagene
Artikkelside
høytrykk
,
høgtrykk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
høy
(
2
II)
og
trykk
(
4
IV)
Betydning og bruk
i meteorologi: tilstand med høyt
atmosfæretrykk
som ofte gir fint vær
Eksempel
høytrykket
over Vestlandet gir pent og tørt vær
sterkt press
Eksempel
fabrikkene arbeidet under høytrykk
grafisk framstillingsmetode der de opphøyde partiene i trykkformen overfører farge til papiret
;
jamfør
flattrykk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100