Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

mergel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin margila, av latin marga; trolig fra keltisk

Betydning og bruk

kalkholdig leire

mergle

verb

Betydning og bruk

tilføre mergel

Eksempel

mergle jorda