Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

marokeng

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

marokenˊg

Opphav

fra fransk ‘marokkansk’

Betydning og bruk

  1. fint (geite)skinn
  2. krepplignende kjoletøy

saffian

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom slavisk, fra persisk ‘geiteskinn’

Betydning og bruk

mykt, fint farget lær, opprinnelig av geiteskinn;