Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

gjennom svensk lyra; fra tysk liren ‘vri, veive’

ball eller lignende som blir sendt i en bueformet bane gjennom lufta

gi lyr
kaste en ball til værs til en medspiller (som slår den med et balltre)
ta lyr
ta en ball eller lignende fra lufta med hendene

substantiv hankjønn eller hunkjønn

av gresk lyra

(antikt) strengeinstrument med to armer mellom resonanskassa og et tverrtre og med opptil sju strenger
Eksempel
- hun synger stev og spiller lyre
klokkespill (2), ofte brukt i musikkorps