Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

leir

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som læger

Betydning og bruk

  1. område med telt, brakker eller lignende som midlertidig oppholdssted
    Eksempel
    • ro i leiren;
    • ligge i leir;
    • slå leir
  2. opphold, samling der en bor i leir (1) og driver med forskjellige aktiviteter
    Eksempel
    • reise på leir;
    • arrangere leir
  3. Eksempel
    • stå med ett bein i hver leir;
    • de konservatives leir;
    • bygdefolket var delt i to leirer

Faste uttrykk

  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken

leire 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt leira

Betydning og bruk

  1. fuktig, elastisk og formbar jordart som blir hard når den tørkes eller brennes, og som blant annet brukes til keramikk
  2. flat, leirete strandgrunn eller sjøbunn som ligger tørr ved fjære sjø