Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

lasaron

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk , opprinnelig ‘fattig, spedalsk person’, av det bibelske navnet Lasarus

Betydning og bruk

fillete, forkommen person;

slusk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slurvete, skjødesløs person
lurvete person;
lasaron
om eldre forhold: omreisende anleggsarbeider;
rallar

lassis

substantiv hankjønn

Opphav

kortform for lasaron; jamfør -is

Betydning og bruk