Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

lære 3

verb

Opphav

norrønt læra

Betydning og bruk

  1. gi kunnskap i noe;
    undervise;
    øve opp i
    Eksempel
    • lære barna å lese;
    • hun lærte ham å sykle;
    • de har lært barna sine tålmodighet
  2. tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe;
    gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe;
    erfare
    Eksempel
    • lære alfabetet;
    • hun har lært å spille piano;
    • jeg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feilene sine;
    • hun sprang av sted det forteste hun hadde lært;
    • hun lærte seg å leve med sykdommen
  3. hevde som en sannhet;
    forkynne
    Eksempel
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to deler

Faste uttrykk

  • jeg skal lære deg!
    jeg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • jeg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venne av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdighet til andre
    • han lærte bort et knep
  • lære fra seg
    formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
    • han er flink til å lære fra seg
  • lære opp
    øve opp;
    gi opplæring;
    utdanne
    • lære opp nye medarbeidere;
    • hun lærer elevene opp til å bli tolerante
  • lære seg til
    venne seg til;
    øve seg i
    • hun har lært seg til å stole på magefølelsen
  • lære å kjenne
    bli kjent med;
    gjøre seg kjent med

lærling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Lehrling, opprinnelig ‘elev’; jamfør lære (3

Betydning og bruk

person som læres opp i et håndverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgiveren

begynnervanske

substantiv hankjønn

Opphav

av begynner og vanske

Betydning og bruk

problem som oppstår når noe skal gjøres eller læres for første gang
Eksempel
  • til tross for enkelte begynnervansker har festivalen blitt en suksess

begynnervanskelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av begynner

Betydning og bruk

vanskelighet som oppstår når noe skal gjøres eller læres for første gang;

utenatlekse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tekst som skal læres utenat som lekse