Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

trolig beslektet med lån (

spor etter ski eller noe som er dratt eller slept;

jamfør slalåm

substantiv hankjønn

av sla ‘hellende’ og låm ‘løype’

alpin skidisiplin som kjøres i en merket løype med porter og krappe svinger og med en høydeforskjell på opptil 220 m;
det å kjøre på ski i stadige svinger i bratt lende;
til forskjell fra storslalåm og super-G
Eksempel
- stå, kjøre slalåm;
- bli norgesmester i slalåm
det å kjøre i svinger med kjøretøy
Eksempel
- bilene måtte kjøre slalåm mellom alle hullene