Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kyrass

substantiv intetkjønn

Uttale

kyrasˊs

Opphav

fra fransk , av cuir ‘lær’

Betydning og bruk

om eldre forhold: harnisk, opprinnelig av lær, for bryst og rygg

kyrasser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: ryttersoldat med kyrass