Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kyndig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt kyndugr ‘slu, listig’; fra lavtysk ‘kjennende’

Betydning og bruk

som har kunnskap;

som er dyktig

Eksempel

en kyndig fagmann;
få kyndig hjelp

- fagkyndig
- sakkyndig