Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kveil

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk quile; jamfør coil

Betydning og bruk

rull av tau, slange, snøre eller lignende
Eksempel
  • ledningen lå i en kveil
Artikkelside

kveile

verb

Betydning og bruk

lage kveiler;
legge i kveiler
Eksempel
  • kveile opp et tau

Faste uttrykk

  • kveile seg sammen
    om dyr eller menneske: krølle seg sammen
Artikkelside

kal

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kaðall ‘reip’

Betydning og bruk

tau(kveil);
taulengde (til skipsbruk)
Artikkelside

coil, koil

substantiv hankjønn

Uttale

kåil

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk, av latin colligere ‘samle’; samme opprinnelse som kveil

Betydning og bruk

Artikkelside