Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kulminere

verb

Opphav

latinsk nydannelse, av culmen ‘topp’

Betydning og bruk

høydepunktet i et forløp eller utvikling
Eksempel
  • interessen har kulminert;
  • flommen kulminerte i natt

toppe seg

Betydning og bruk

Se: toppe
  1. stikke opp;
    lage topp
    Eksempel
    • skyene topper seg;
    • snøen toppet seg utenfor vinduet
  2. nå et høydepunkt;
    Eksempel
    • dramaet toppet seg i et mord;
    • handelen topper seg i desember;
    • kaoset toppet seg da statsministeren skrev ut nyvalg

toppe

verb

Betydning og bruk

  1. ha den høyeste eller beste rangeringen
    Eksempel
    • etter siste serieomgang topper Brann tabellen;
    • desember topper listen når det er flest branner i landet;
    • han toppet listen over de rikeste i landet
  2. overgå, slå (2, 3);
    være bedre enn
    Eksempel
    • denne bragden kan vi vanskelig toppe
  3. lage en topp på;
    plassere øverst
    Eksempel
    • topp kaken med friske bær;
    • salaten var toppet med valnøtter
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Eksempel
    • treet topper seg;
    • knip av de øverste skuddene slik at planten topper seg bedre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Eksempel
    • toppe et tre

Faste uttrykk

  • toppe formen
    arbeide for å få den beste fysiske formen;
    få en formtopp
  • toppe laget
    sette inn de beste
  • toppe seg
    • stikke opp;
      lage topp
      • skyene topper seg;
      • snøen toppet seg utenfor vinduet
    • nå et høydepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppet seg i et mord;
      • handelen topper seg i desember;
      • kaoset toppet seg da statsministeren skrev ut nyvalg

kulminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kulminere

Betydning og bruk

  1. høydepunkt i et forløp eller en utvikling;
    Eksempel
    • dette er kulminasjonen av mange års hardt arbeid
  2. høyeste og laveste punkt i banen til et himmellegeme;