Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kulminere

verb

Opphav

latinsk nydannelse, av culmen ‘topp’

Betydning og bruk

høydepunktet i et forløp eller utvikling
Eksempel
  • interessen har kulminert;
  • flommen kulminerte i natt

toppe

verb

Betydning og bruk

  1. ligge øverst på en tabell, statistikk
    Eksempel
    • etter siste serieomgang topper Liverpool tabellen
  2. få til å nå en topp
    Eksempel
    • toppe salget (ved å gi gode tilbud)
    • i idrett:
  3. refleksivt: danne topp
    Eksempel
    • treet topper seg;
    • sjøene topper seg
  4. fjerne toppen av
    Eksempel
    • toppe et tre

Faste uttrykk

  • toppe laget
    sette inn de beste

kulminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kulminere

Betydning og bruk

  1. høydepunkt i et forløp eller en utvikling;
    Eksempel
    • dette er kulminasjonen av mange års hardt arbeid
  2. høyeste og laveste punkt i banen til et himmellegeme;