Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kronikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og latin; fra gresk ‘som gjelder tiden’, av khronos ‘tid’

Betydning og bruk

artikkel om aktuelt emne fra kultur, politikk eller lignende med fast plass, for eksempel i avis

krønike

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som kronikk

Betydning og bruk

  1. eldre historisk framstilling som bare beskriver hendelsene etter rekkefølgen i tid uten å peke på årsakssammenhenger
  2. eventyrlig, legendarisk fortelling

kronisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra gresk khronikos; se kronikk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kronisk lidelse
  2. som er vanskelig å endre
    Eksempel
    • være i kronisk pengeknipe;
    • kronisk ustabilitet
  3. brukt som adverb: til stadighet
    Eksempel
    • være kronisk blakk

Faste uttrykk

  • kronisk utmattelsessyndrom
    sykdom der den syke er plaget av (varig) tretthet, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk;
    myalgisk encefalopati

kronikkforfatter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forfatter av kronikk;

utenrikskronikk, utarikskronikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kronikk om utenlandske forhold