Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kosmopolitt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk polites ‘borger’

Betydning og bruk

person som regner hele verden som sitt fedreland;
verdensborger (2)
dyr eller plante som forekommer over hele verden

kosmo-

prefiks

Betydning og bruk

prefiks (1) som gjelder verdensrommet, kosmos;

i ord som kosmologi, kosmonaut og kosmopolitt

kosmopolitisk

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk

som gjelder, er utbredt over hele verden, internasjonal

Eksempel

et kosmopolitisk miljø;
en kosmopolitisk plante

verdensborger

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

menneske
Eksempel
- det er født en ny verdensborger
verdensvant person, kosmopolitt