Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

korrespondere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra middelalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de korresponderte med slektninger i utlandet
  2. om samferdselsmiddel: være tilpasset med hensyn til rutetider
    Eksempel
    • bussen korresponderer med ferja
  3. stemme overens;
    Eksempel
    • dette korresponderer dårlig med dine tidligere løfter

Faste uttrykk

  • korresponderende medlem
    medlem uten fulle rettigheter
Artikkelside

korrespondent

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; jamfør korrespondere

Betydning og bruk

  1. journalist som sender artikler eller reportasjer til sin oppdragsgiver fra et annet sted
    Eksempel
    • avisens korrespondent i Berlin
  2. om eldre forhold: person som står for brevskrivingen i et firma
Artikkelside

korresponderende medlem

Betydning og bruk

medlem uten fulle rettigheter;
Artikkelside

korrespondanse

substantiv hankjønn

Uttale

korespondanˊse, kårespondanˊse, korespondanˊgse; kårespondanˊgse

Opphav

fra fransk; jamfør korrespondere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha en omfattende korrespondanse med myndighetene
  2. tilpasning av rutetider mellom samferdselsmidler
    Eksempel
    • korrespondansen mellom bussen og toget må bedres
  3. Eksempel
    • korrespondanse mellom priser og etterspørsel
Artikkelside