Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kooperasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kooperere

Betydning og bruk

organisert økonomisk samarbeid;

kooperativ 2

adjektiv

Uttale

ko-oˊperativ; koˊperativ

Betydning og bruk

som bygger på kooperasjon;

samvirkende, felles

kooperativ 1

substantiv intetkjønn

Uttale

ko-oˊperativ; koˊperativ

Betydning og bruk

virksomhet som blir drevet ved kooperasjon;