Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kneler

substantiv hankjønn

Opphav

av knele

Betydning og bruk

insekt av ordenen Mantodea, særlig Mantis religiosa, som lever i tropiske og tempererte strøk

knele

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kne

Betydning og bruk

  1. bøye ett eller begge knærne
    Eksempel
    • knele ved alteret
  2. gi etter for slitasje eller belastning
    Eksempel
    • batteriet kneler

botsbenk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig om eldre forhold: benk i kirke eller bedehus som den som vil gjøre bot (3) sitter på eller kneler ved

alterring

substantiv hankjønn

Opphav

av alter

Betydning og bruk

  1. lav, halvsirkelformet benk med rekkverk der en kneler (ved altergang);
    jamfør knefall
  2. rom innenfor alterring (1)