Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kneipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med knipe ( , opprinnelig ‘trangt rom’

Betydning og bruk

enkelt serveringssted

Eksempel

sitte på en kneipe

- stamkneipe
- ølkneipe