Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

klinke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hamre ut enden på nagle eller bolt som er slått gjennom noe, så den sitter fast
    Eksempel
    • klinke fast noe;
    • klinke sammen jernplater
  2. slå, støte eller sparke hardt
    Eksempel
    • klinke til noen;
    • de klinket hodene sammen så det sang

Faste uttrykk

  • klinke til
    gjøre en helhjertet innsats;
    slå til, sette fart
    • klinke til fra start;
    • klinke til med ny banerekord

klinke 3

verb

Opphav

beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

  1. slå glass (lett) sammen under skåling
    Eksempel
    • klinke med noen;
    • de klinket og drakk
  2. spille med klinkekuler

klinkekule

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fargerik og kuleformet leke, brukt i spill der kulene klinkes mot hverandre;
Eksempel
  • spille med klinkekuler