Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kelter

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin celtae, av gresk keltoi

Betydning og bruk

person som tilhørte den vestligste gruppa av de indoeuropeiske oldtidsfolkene i Europa
etterkommer av keltere som utgjør et betydelig innslag av befolkningen i Irland, Skottland, Wales og Bretagne

brite

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bretar, opprinnelig om keltere fra Storbritannia

Betydning og bruk

kelter (1) fra romersk Britannia
person fra Storbritannia
Eksempel
- britene har et nært forhold til USA

-er

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ari; opprinnelig av latin -arius

Betydning og bruk

etterledd brukt til å lage substantiv som betegner yrke eller utøver;
i ord som dommer, fisker, leder, mekaniker og sanger
etterledd brukt til å lage substantiv som betegner ting, redskap eller apparat;
i ord som holder, spreder og viser
etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggernavn;
i ord som atener, europeer, kelter og tysker
etterledd som lager substantiv av tallord;
i ord som ener, tier og tolver

galler

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

kelter fra det gamle Gallia
franskmann (1)

galater

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘kelter’

Betydning og bruk

person fra Galatia i det gamle Lilleasia

gæler

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; opprinnelig keltisk

Betydning og bruk

kelter i Irland, i Skottland eller på Man