Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

keiser

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keisari, gjennom lavtysk; fra latin Caesar

Betydning og bruk

tittel på statsoverhodet i enkelte land, ansett som høyere enn konge

Eksempel

den japanske keiseren;
Vilhelm 2. var tysk keiser og konge av Preussen

Faste uttrykk

keiserens nye klær
(etter eventyr av H.C. Andersen) bløff, humbug

Artikkelside

storfyrstinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

russisk adelstittel for en storfyrstes ektefelle
russisk adelstittel for kvinnelig etterkommer av tsar eller keiser

Artikkelside

storfyrste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre russisk adelstittel for mannlig regent
Eksempel
- storfyrsten av Kiev;
- tsaren var storfyrste av Finland
russisk adelstittel for mannlig etterkommer av tsar eller keiser

Artikkelside

tsar

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk, opprinnelig latin; samme opprinnelse som keiser

Betydning og bruk

om eldre forhold: fyrstetittel som hovedsakelig ble brukt i Russland

Artikkelside

keiserens nye klær

Betydning og bruk

bløff, humbug (etter eventyr av H.C. Andersen);

Se: keiser

Artikkelside

soldatkeiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om romerske forhold: keiser utropt av soldatene

Artikkelside

keiserkrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

krone til en keiser
hageplante i liljefamilien;
Fritillaria imperialis

Artikkelside

kanossagang

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Canossa, festningen som keiser Henrik 4. dro til i 1077 for å gjøre bot til paven

Betydning og bruk

botsgang

Eksempel

gå kanossagang

Artikkelside

imperator

substantiv hankjønn

Uttale

imperaˊtor, i flertall imperaˊtorer eller imperatoˊrer

Opphav

fra latin , av imperare ‘befale, byde’

Betydning og bruk

hærfører, keiser

Artikkelside

keiserdømme

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rike som en keiser rår over
keiserverdighet

Artikkelside

Resultat per side: