Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

karakal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra tyrkisk kara kulak ‘svart øre’

Betydning og bruk

rovdyr av gaupeslekta som lever i steppe- og ørkenområder i Afrika og Asia;

Caracal caracal

ørkengaupe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk