Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

karabin

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk carabine, av carabin ‘karabinier’

Betydning og bruk

  1. kort, lett gevær, tidligere brukt av kavalerister
    Eksempel
    • han tok karabinen og skjøt
  2. Eksempel
    • klatresele, tau og karabiner må benyttes
Artikkelside

karabinier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ryttersoldat væpnet med karabin (1)
  2. i Italia: gendarm
Artikkelside

karabiner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside