Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kantate

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘sang’; av latin cantare ‘synge’

Betydning og bruk

  1. høystemt korverk med solostemmer og orkester
  2. tekst til kantate (1)
Artikkelside

duett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk due; av latin duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. komposisjon for to stemmer (1 eller instrumenter
    Eksempel
    • duetten i tredje kantate
  2. sang komponert eller sunget av to
    Eksempel
    • synge duett
Artikkelside