Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kunne

verb

Opphav

norrønt kunna

Betydning og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    være inne i
    Eksempel
    • hun kan sykle;
    • jeg kan snakke flytende gresk;
    • han kan sine ting;
    • kan du veien til sentrum?
  2. være i stand til;
    greie
    Eksempel
    • fabrikken kan lage ti tonn ost i uka;
    • vi prøver så godt vi kan;
    • han kan når han vil;
    • hun kan ikke fordra fiskekaker;
    • han kan løpe 100 meter under ni sekunder
  3. være eller ha anledning til
    Eksempel
    • boka kan kjøpes i bokhandelen;
    • jeg kan ikke ta ferie i år
  4. være mulig eller sannsynlig;
    være tenkelig
    Eksempel
    • han kan komme hvert øyeblikk;
    • hvem vet hva som kan skje?
    • han kan vel være rundt femti?
    • vi kunne vært i Italia nå;
    • jeg kunne skreket av fortvilelse;
    • det kan godt være;
    • det kan du ha rett i
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Eksempel
    • vi må kunne forlange et klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • ingen kan nekte meg å gjøre dette;
    • dere kan komme inn nå
  6. gå med på;
    være villig til
    Eksempel
    • jeg kan ta oppvasken
  7. for å uttrykke høflighet eller anmodning;
    være ønskelig
    Eksempel
    • kan du gå ut med bosset?
    • kunne vi ha åpnet vinduene her?
    • dette huset kunne virkelig trengt oppussing
  8. brukt for å gjøre utsagn forsiktig eller usikkert
    Eksempel
    • jeg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne ligne henne å si noe slikt;
    • det kan vel være et par timer siden
  9. ha årsak eller grunn til
    Eksempel
    • dette kan en kalle griseflaks;
    • du kan være fornøyd med arbeidet;
    • vi kan være glad det gikk som det gikk;
    • du kan stole på henne;
    • det kan du banne på;
    • du kan tro vi skal få det fint

Faste uttrykk

  • ikke kunne for
    ikke ha skyld i;
    ikke være årsak til
    • jeg kan ikke for at glasset veltet;
    • de kunne ikke for at løpet ble avlyst
  • ikke kunne med
    ikke forstå seg på;
    ikke være vant til
    • jeg kan ikke med sånne apper

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette tingene på plassfå orden, klarhet i sakene;
    • jeg må snakke med deg om en ting
    • forhold
      • tingenes tilstand, natur;
      • visse ting tyder på at han er skyldig
    • fag, yrke (2, 1)
      • hun kan sine ting
    • i forbindelse med ubestemt pronomen:
      • det er tingen!løsningen, nettopp det vi trenger;
      • alle gode ting er tretredje gangen vil det lykkes;
      • jeg forstår ingen (verdens) ting
  2. Eksempel
    • gi barna ting i stedet for omsorg
    • jus: fast eiendom og løsøre
    • i filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse

Faste uttrykk

  • tingen i seg selv
    (etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse