Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

juble

verb

Opphav

gjennom tysk jubeln, av jubilieren og middelalderlatin jubilare, fra latin jubilum ‘rop, huiing fra gjeterne’; jamfør jubel

Betydning og bruk

rope og synge av glede
Eksempel
  • spillerne jublet over seieren;
  • juble av glede
  • brukt som adjektiv
    • bli møtt av en jublende folkemengde
  • brukt som adverb
    • være jublende glad