Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

isse

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt hjasse, hjarsi; beslektet med hjerne

Betydning og bruk

øverste del av hodeskallen
Eksempel
  • begynne å få blank isse

tupé, tupe

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘hårdott’; beslektet med topp (1

Betydning og bruk

  1. halvparykk som dekker den skallete delen av issen og forhodet
  2. tupert frisyre

fuglekonge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten olivengrønn fugl med gult og svart bånd over issen;
Regulus regulus