Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

inventarium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av invenire ‘treffe på, finne’

Betydning og bruk

inventar

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som inventarium

Betydning og bruk

innbo og løsøre
Eksempel
  • stoler, bord og annet inventar;
  • kjøpe nytt inventar til skolen;
  • til inventaret i kirken hører en døpefont av kleberstein

Faste uttrykk

  • fast inventar
    • vanlig innbo
      • tv-en er fast inventar i norske hjem
    • person som alltid er til stede
      • han er blitt fast inventar på laget