Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

inkompetanse

substantiv hankjønn

Uttale

inkompetanˊse eller inkompetanˊgse

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

mangel på kompetanse (1);

det å være inkompetent

hentydning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bemerkning eller uttalelse som på en indirekte måte gjør oppmerksom på noe (ubehagelig)

Eksempel

komme med dulgte hentydninger;
rapporten har mange hentydninger om inkompetanse