Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

infinitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin (modus) infinitivus; av latin infinitus ‘uavgrenset’

Betydning og bruk

i grammatikk: form av verb som ikke er bøyd (, og som uttrykker betydningen av verbet uten å angi tid (6) eller modus (1)

Eksempel

‘gripe’ og ‘elske’ er infinitiver

Faste uttrykk

kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’

infinitesimalregning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra nylatin; av latin infinitus ‘uendelig’

Betydning og bruk

i matematikk: fellesbetegnelse på differensialregning og integralregning