Avansert søk

178 treff

Bokmålsordboka 178 oppslagsord

indre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av indre (2

Betydning og bruk

  1. indre eller innvendig del av noe
    Eksempel
    • jordas indre;
    • utforske det indre av Arktis
  2. sjelelivet til et menneske;
    Eksempel
    • høre en stemme i sitt indre;
    • bli beveget i sitt indre

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og innerst (2

Betydning og bruk

  1. som er lenger inne;
    som ligger innenfor;
    som er inne i, innvendig
    Eksempel
    • indre bydeler;
    • Indre Sogn;
    • indre leia;
    • indre organer;
    • indre blødning;
    • de indre forholdene i et land;
    • tunnelen har en indre diameter på 16 meter
    • brukt som substantiv:
      • det indre av øya
  2. som hører til eller skriver seg fra sjelelivet
    Eksempel
    • hun har en sterk indre motivasjon
  3. som fins i noe;
    Eksempel
    • en indre sammenheng;
    • indre struktur

dalstrøkene innenfor

Betydning og bruk

de indre bygdene i Agder;

indre blødning

Betydning og bruk

blødning fra indre organer;

i ånden

Betydning og bruk

for sitt indre blikk;
i tankene;
Se: ånd

indre øregang

Betydning og bruk

gang, kanal fra det indre øret til hjernen;

serøs hinne

Betydning og bruk

hinne som danner et overtrekk på et indre organ eller som kler innsiden av en kroppshule;
Se: serøs

eruptiv bergart

Betydning og bruk

bergart som i flytende tilstand har brutt fram fra jordas indre og stivnet;

selvjustis, sjøljustis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å selv fastsette regler for sin virksomhet der lovverket ikke har noen;
Eksempel
  • det er en sterk indre selvjustis i gruppen

selvbekjennende, sjølbekjennende

adjektiv

Betydning og bruk

som bekjenner egne mangler;
som gir uttrykk for ens indre liv
Eksempel
  • hun skrev mange selvbekjennende brev og dagbøker;
  • Munchs selvbekjennende billedkunst