Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

imbesil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin imbecillus ‘veik, sykelig’

Betydning og bruk

tåpelig, dum;

idiotisk

Eksempel

en gjeng imbesile medarbeidere;
en imbesil forbikjøring

imbesilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være imbesil;

tåpelighet