Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

huk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hok, huk ‘vinkel, hjørne’

Betydning og bruk

enkel overnattingshytte med tre vegger;

skur med halvtak;

jamfør gapahuk

hokk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av nederlandsk hok ‘skur, kammer’

Betydning og bruk

trangt lite rom;