Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

hird

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hirð; fra gammelengelsk

Betydning og bruk

om norrøne forhold: livvakt og hoff til kongen
1934–1945: halvmilitær organisasjon med uniformerte medlemmer innenfor Nasjonal Samling