Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt hinna

i menneske- og dyrekropp: tynn hudlignende dannelse (oftest som beskyttelse omkring et organ)
Eksempel
- øyet er bygd opp av flere hinner
- - bukhinne
  - slimhinne
  - trommehinne
tynt, beskyttende dekke på visse plantedeler
tynt belegg, overtrekk over noe;
film (4), snerk
Eksempel
- det dannet seg en hinne på melka

substantiv hankjønn

fra fransk; av gresk diphthera ‘hud, lær’, på grunn av den læraktige hinnen som utvikles på de angrepne stedene

smittsom infeksjonssykdom som særlig angriper svelg og nese