Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammelfransk heralt, av middelalderlatin heraldus; opprinnelig fra germansk ‘en som rår over en hær’

Betydning og bruk

  1. i riddertiden: embetsmann ved et hoff som blant annet hadde som oppgave å være budbringer, lede turneringer, kjenne merkene og genealogien til de adelige ættene og granske våpenmerkene i turneringene;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utroper av meddelelser fra øvrigheten
  3. speaker (2), for eksempel ved idrettsstevner

heraldikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk og fransk; av middelalderlatin (ars) heraldica, av heraldus ‘herold’

Betydning og bruk

vitenskap om våpenmerker

forløper

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Vorlaüfer, opprinnelig om speider som ble sendt foran en hær

Betydning og bruk

  1. budbærer som blir sendt i forveien;
    jamfør herold
  2. person som baner veien for andre
    Eksempel
    • Edvard Munch var en forløper for ekspresjonismen
  3. Eksempel
    • urolighetene var en forløper for borgerkrigen
  4. i sjøfart: vaier, tau eller lignende med krok til å hekte på krankrok eller annen redskap til heising