Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

harnisk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk harnasch, harnisch; av gammelfransk harnas

Betydning og bruk

om eldre forhold: panser av metall eller lær brukt for å beskytte overkroppen eller hele kroppen;

Faste uttrykk

  • i harnisk
    i krigshumør;
    sint, rasende
    • vi er i harnisk fordi ingen varslet om rasfaren;
    • utsagnet har brakt store folkemengder i harnisk

i harnisk

Betydning og bruk

i krigshumør;
sint, rasende;
Eksempel
  • vi er i harnisk fordi ingen varslet om rasfaren;
  • utsagnet har brakt store folkemengder i harnisk

kyrass

substantiv intetkjønn

Uttale

kyrasˊs

Opphav

fra fransk , av cuir ‘lær’

Betydning og bruk

om eldre forhold: harnisk, opprinnelig av lær, for bryst og rygg

rustning 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ruste (2

Betydning og bruk

pansret uniform med blant annet hjelm, brynje, harnisk og skjold, som krigere bar i eldre tid
Eksempel
  • en ridder i full rustning