Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

hann

substantiv hankjønn

Opphav

av han

Betydning og bruk

dyr, plante eller skapning av hankjønn (1);

til forskjell fra hunn

Eksempel

bjørnen var en storvokst hann;
hos fuglene har hannen og hunnen ofte ulik fjærdrakt

fasan

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘fugl fra elva Phasis’

Betydning og bruk

fugl i fasanfamilien, der hannene har lang stjert og praktfulle farger;

Phasianus colchicus

brølape, brøleape

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ape i slekta brølaper
i flertall: slekt av vestaper der hannene kommuniserer med kraftige brøl;
Alouatta
brøler (1)