Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

liebhaber

substantiv hankjønn

Uttale

libhaber

Opphav

fra tysk , av lieb ‘kjær’ og haben ‘ha’

Betydning og bruk

person som viser stor interesse for noe;

person som gjerne vil ha noe

Eksempel

hun er liebhaber til den fine hytta