Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

hø 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǿð, av hór ‘høy’; beslektet med nynorsk hæd ‘høyde’, ‘fjellvidde’

Betydning og bruk

høyt, ruvende og kuppelformet fjell