Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

grynte

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

om visse dyr, særlig gris: gi fra seg korte strupelyder uten å åpne munnen
Eksempel
- grisen grynter
om person: gi fra seg uartikulerte lyder for å uttrykke misnøye
Eksempel
- han bare gryntet til svar

grynt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å grynte (én gang)

Eksempel

iltre grynt;
få et grynt til svar